
Hvordan digital innovasjon og grønne investeringer kan redusere utslippene med 70 % i Øst-Europa og utover innen 2030
Digitalisering og fornybar synergi er klare til å transformere utdaterte kraftnett, redusere kostnadene med 80 %, og drive mot en rettferdig, ren energifremtid i 2025 og utover.
- 150 milliarder dollar nødvendig for regional ren energiforvandling innen 2030
- 70 % potensial for reduksjon av karbonutslipp med utbredt digitalisering
- 80 % mulig reduksjon i energikostnader via smart optimalisering
- 60 % av nåværende energimiks kommer fortsatt fra fossile brennstoffer
Kraftnett over Sørøst- og Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia står på randen av en seismisk transformasjon. En nylig publisert UNECE-studie sender et klart budskap: digitalisering, kombinert med fornybar energi, kan åpne for et renere, mer rimelig og fremtidsrettet energilandskap for land med utdaterte sovjetiske infrastrukturer.
Hvorfor er denne overgangen presserende?
Regionens kraftsektor står overfor en bratt utfordring. Utdaterte infrastrukturer er i ferd med å rase sammen under vekten av alder og ineffektivitet – over 60 % av hvitevarene i Belarus er flere tiår gamle, noe som medfører alarmerende vedlikeholdskostnader og energitap som overstiger 12 % under overføring.
Legg til dette en stor avhengighet av importer av fossile brennstoffer. Moldova, for eksempel, importerer hele 70 % av sin energi. Økonomiske gap er vedvarende, noe som stenger rulleringen av prosjekter for ren energi verdt 300 millioner dollar i Albania og etterlater land som Kirgisistan med utdaterte vannkraftsystemer. Kompetansemangel er akutt, med opptil 30 % av energiarbeiderne i Georgia som ikke er formelt utdannet innen fornybar energi.
Som et resultat øker klimautfordringene og helsemessige konsekvenser. Utslippene fra kullkraftverk gjør at Belarus slipper ut 8 millioner tonn CO2 årlig, mens innbyggerne i Nord-Makedonia kjemper mot kvelende luftforurensning.
Hvordan kan digitalisering endre alt?
Digitale løsninger åpner for enestående muligheter gjennom energiområdet. Studien identifiserer innovasjoner inkludert:
– Kunstig intelligens (AI) for sanntidsovervåkning av nettet
– Tingenes internett (IoT) for å overvåke og optimalisere forbruk
– Digitale tvillinger som replikerer systemdrift for prediktivt vedlikehold
– Virtuelle kraftverk som integrerer spredte fornybare kilder
Disse verktøyene lover ikke bare større systemfleksibilitet og kostnadsbesparelser, men også viktige forbedringer innen cybersikkerhet og robusthet.
Moderne oppgradering av gamle nett med digital intelligens kan forvandle utdaterte infrastrukturer til smarte systemer – med reduserte driftskostnader, mindre nedetid og muligheter for at ren energi kan blomstre.
Spørsmål og svar: De store spørsmålene
Hva driver presset for digitale kraftnett?
En blanding av klimautfordringer, behovet for energiuavhengighet og jakt på kostnadsbesparelser. Eksponering for fossile brennstoffer er et vedvarende blindpunkt for energisikkerhet. Moderne digitale systemer, når de kombineres med fornybar energi, lar landene kontrollere sin skjebne ved å optimalisere hvordan, når og hvor energi produseres og brukes.
Hvilke barrierer står i veien?
Regionen må overvinne:
– Utdaterte infrastrukturer: Systemer fra sovjetisk tid er kostbare og ineffektive.
– Begrenset finansiering: Å sikre milliarder i investeringer forblir en utfordring.
– Kompetansemangel: Arbeidsstyrken har akutt behov for nye ferdigheter innen digital og grønn teknologi.
– Energisikkerhetsrisikoer: Sterk avhengighet av eksterne brenselskilder gjør systemene sårbare.
Hva anbefalte ekspertene?
Under en høyt profilert workshop støttet av UNECE og UNDP i Minsk i mai 2025 la regionale beslutningstakere frem klare strategier:
– Fremskynde grenseoverskridende infrastruktur prosjekter (som Trans-Kaspiske høye spenningsforbindelser) for bedre regional integrasjon.
– Øke energiefektivitet gjennom digital oppgradering.
– Fremme hybride energimodeller som blander gass og hydrogen for en fleksibel, lavere karbonfundament.
– Fremme adopsjon av smarte nett, regionale standarder og interoperabilitet.
Hvordan gjøre det: Trinn for en ren, smart energioppgradering
1. Skalere investeringer: Sikte på 150 milliarder dollar i prioriterte områder innen 2030.
2. Adoptere digitale teknologier: Implementere AI, IoT, og digitale tvillinger i nettet.
3. Utdanne arbeidsstyrken: Starte massive oppskoleringstiltak rettet mot digitale og fornybare kompetanser.
4. Politisk reform: Bygge robuste, fleksible reguleringer for å tiltrekke globale investeringer og sikre nettet.
5. Fremme regionale partnerskap: Prioritere grenseoverskridende infrastruktur og datadeling for synkronisert fremgang.
Holde alt sammen: Den menneskelige siden betyr noe
Kritisk sett kaller ekspertene for en rettferdig, inkluderende overgang. De understreker at teknologi må tjene mennesker, ikke bare profitt. Rettferdighet, sosial inkludering og langsiktig bærekraft må ligge i kjernen av hvert digitalt initiativ.
Klar til å bli med på den rene energirevolusjonen? Nå er tiden inne for regjeringer, investorer og tekniske eksperter å forene seg om dristig innovasjon og omfattende tiltak.
Tid for handling: Transformere regionens energifremtid—starter i dag!
Sjekkliste for digital transformasjon av ren energi
– Sikre finansiering for modernisering av nettet og fornybare kilder
– Implementere digitale verktøy og smarte nett-løsninger
– Utdanne fagfolk i energisektoren i AI og fornybar energi
– Prioritere grenseoverskridende og hybride infrastrukturprosjekter
– Presse for politiske oppdateringer for å støtte ren, robust energi
– Holde menneskelig påvirkning og bærekraft i sentrum av hvert steg
For det nyeste innen bærekraftig energipolitikk og oppdateringer, besøk IEA, Verdensbanken, eller FN.