Helske eksoplanet WASP-121b avdekker sjokkerende kjemiske hemmeligheter når James Webb-teleskopet oppdager jernregn og fremmede himmelhetter

James Webb-romteleskopet avdekker superoppvarmet «fotball»-planet: Jernregn, vridd tyngdekraft og fremmed kjemi snur vitenskapen opp ned

NASA’s James Webb-romteleskop avdekker en vill eksoplanet med jernregn, brennende varme og bisarr kjemi 900 lysår fra Jorden.

En fjern verden, varmere enn noen ovn og strukket til ekstreme nivåer av tyngdekraften, har nettopp omskrevet vår forståelse av hvordan planeter lever—og dør.

Møt WASP-121b: en eksoplanet plaget av sin ubarmhjertige stjerne, hvor natten aldri kjøles ned og dagtemperaturen er så ekstrem at dråper av jern kan sildre ned som regn. Takket være James Webb-romteleskopet (JWST) har astronomer kartlagt planetens helvetesvær og oppdaget en blanding av kjemikalier aldri før sett på en fjern verden.

Hvordan trosser WASP-121b reglene for planetvitenskap?

WASP-121b, som går i bane bare 1 % av avstanden mellom Jorden og solen, fullfører en svimlende runde rundt sin stjerne hver 30. time. Den er så nær at tyngdekraften har deformert den til en «fotball»—en oppsvulmet, bulende verden som knapt henger sammen.

På dagsiden stiger temperaturene over 3 000°C, varmt nok til at jern fordamper. Natt siden, som lider under uendelig skumring, simmer fortsatt ved 1 500°C. Mot alle forventninger oppdaget JWST metan på nattsiden—en gass som burde bli stekt til intet ved disse temperaturene.

Forskere tror kraftige vinder eller turbulent blanding må trekke kjølige gasser opp fra planetens dypere lag, og omskriver våre modeller om kjempers atmosfærer.

Q: Hva gjør kjemien til WASP-121b så ekstrem?

JWSTs detaljerte spektrer avdekket lag av fremmed atmosfære, og avslørte en cocktail: vanndamp, karbonmonoksid, metan, og, mest overraskende av alt, silikonmonoksid. Å oppdage silikonmonoksid—et molekyl som typisk er låst i solid stein—tyder på planetens ville fødselshistorie.

Astronomer mener WASP-121b startet sitt liv lenger fra sin stjerne, der iskalde småstein rike på metan og tunge elementer formet dens tidlige sammensetning. Deretter, som et resultat av gravitasjonskaos, ble den kastet innover, oppvarmet og frarøvet disse kjemikaliene, noe som etterlot en distinkt kjemisk signatur for teleskoper å lese i dag.

Silikonmonoksid kom sannsynligvis fra asteroide-lignende legemer som krasjet inn i WASP-121b, der mineralene deres brant opp og ble kastet inn i de glitrende fremmede himmelstraktene.

Hvordan klarte forskerne å løse disse mysteriene i 2025?

For å dekode kaoset bygde forskere 3D datamodeller som fanget planetens ville temperaturvariasjoner mellom natt og dag. Dette teknologiske spranget lot dem spore hvordan molekyler endrer seg mens planeten går i bane, og malte et detaljert bilde av WASP-121bs fremmede atmosfære.

Disse funnene presser grensene for hva vi vet om planetdannelse, atmosfærisk kjemi og gravitasjonsfysikk—og gir fristende ledetråder for de som leter etter beboelige verdener utenfor vårt solsystem.

FAQ: Hva er neste steg for eksoplanetutforskning?

• Kan vi finne enda mer merkelige verdener?
  
  Med verktøy som JWST og kommende oppdrag ved ESA, skanner astronomer stadig flere eksoplaneter for uvanlige atmosfærer og tegn på det uventede.
• Hvorfor er WASP-121b viktig?
  
  Denne bisarre “ultra-hvite Jupiter” viser oss hvordan planeter migrerer, utvikler seg, og noen ganger blir revet i stykker av sine foreldrestjerner—nøkkelinformasjon for å forstå vårt eget solsystem og jakten på liv.

Forbli nysgjerrig! Dykk dypere inn i universet. Del disse funnene og følg gjennombrudd fra NASA og mer. Her er din sjekkliste for romfartsnyheter som vil blåse deg bort:

• Følg med på JWST-mission oppdateringer
• Les om eksoplanetoppdagelser på Space.com
• Utforsk planetvitenskap med NASA og ESA
• Hold øye med ferske oppdagelser i 2025s romvitenskapsoverskrifter